Det er en stund siden jeg har oppdatert bloggen min, men jeg er her enda!
Det har vært veldig travelt i det siste, fordi mamma er tilbake i jobb igjen. Jeg er hos dagmamma et par timer om morgenen, og en og en halv time om ettermiddagen, ellers så er jeg sammen med enten mamma eller daddy.
Men jeg synes det er flott hos dagmammaen - hun er en koselig bestemor fra Bangladesh, og jeg likte henne fra første øyeblikk! Og det er andre barn der som jeg elsker å leke med (og som elsker meg, siden jeg er babyen i gruppa!), og jeg gråter ikke en gang når mamma eller daddy går fra meg nå! Vel ikke så mye i hvertfall, og ikke ofte :)
Ellers så øver jeg meg på å gå (jeg slipper meg oftere og oftere nå - mamma tror jeg kommer til å gå før jul!), og snakking også. Favoritt setningen min for tiden er "Dåkki dåkki dåkki dåkk!!", som blir repetert stadig vekk! Og også "DOSJA dåkk!!", og enstavelsesord som "Ka!" og "Ba!" og "Da!"
Noen ganger bare ser jeg på mamma eller daddy og babler ivei på et helt uforståelig vis, men ser ut som jeg diskuterer de siste nyhetene eller hva som skjer på aksjemarkedet. De synes det er søtt, men de skjønner ikke bæra :)
Og jeg ELSKER lekegrinda mi som er på verandaen ute - jeg rusler rundt langs gjerdet og leker med de blå klesklypene.
Røde og hvite klyper duger ikke.
Grønne og gule klyper - pfffft bort med dem!
Nei gi meg en blå klype, så har jeg underholdning hele ettermiddagen!
I går var mamma og jeg på butikken. Vi gikk inn på apoteket (mamma holdt i handa mi mens jeg trampet avgårde) men plutselig satte jeg meg bare rett ned og gråt. Mamma trodde jeg var sjenert pga. alle folkene i butikken først, men skjønte fort at det var noe galt med armen min. Takk og lov for det, for jeg begynte å bli ganske frustrert fordi jeg ikke fikk til å bøye albuen min mere! Det gjorde ikke så fryktelig vondt, jeg gråt ikke så mye, men armen min bare dinglet langs siden min, så mamma og daddy bestemte seg for å ta meg med til akutten på Westmead barnesykehus og få det sjekka.
Og det var bra!
Det viste seg at jeg hadde fått albuen ute av ledd, senen som hjelper til med å bøye albuen hadde hoppet ut og da ble albuen helt ubrukbar.
Sykesøstra holdt i albuen min og vred armen og vristen min rundt, og med et KLIKK så spratt den på plass. Da gråt jeg masse, det gjorde vondt, vondt, vondt! Hun advarte mamma og daddy om at det kom til å gjøre vondt, men ingen fortalte MEG det!
Så hadde jeg en stor kos med mamma, og sykesøstra foreslo at de tok meg med over til lekene for å se om jeg brukte den vonde armen min (hvis ikke måtte jeg ha en røntgen).
Så de bar meg over til lekene og satte meg ned, og jeg kikket på lekene... og mamma og daddy kikket på meg.... .... og så bare begynte jeg å leke som om ingenting hadde hendt!
Mamma og daddy var så letta at de kunnet gått tilbake og nusset hun sykesøstra som fixet armen min. En damedoktor kom og sjekka hvordan det gikk, og så kunne jeg endelig få litt vann (jeg var kjempetørst), og endelig dra hjem!
Og vi fikk beskjed om at når dette først har skjedd, så skjer det gjerne igjen, så fra nå av kommer mamma og daddy til å være veldig forsiktige med venstrearmen min!
Vi tok noen bilder med telefonen til mamma etter at armen min var bra. Ikke god kvalitet, men lell - de var bare glade for at jeg var fin igjen og ville ha bilder av det!
Her ser du:
Her venter vi på akutten - i bakgrunnen ser du faktisk sykesøstra som fiksa armen min!
Jeg var veldig tørst, og drakk masse når damedoktorn sa jeg fikk lov!
Disse lekene var kjempeartige!
Hei se! Jeg bruker venstrearma mi! Wooohoo!!
Se så mange pakker vi hadde under juletreet!
Søskenbarnet mitt Oscar og jeg står og henger mens vi venter på at vi skal åpne pakker.
Oooo nå skal vi starte!
Mamma og jeg venter på neste pakke til oss :)
Dette må være barnedrømmen - å krype rundt i en hel haug med pakker!
Lurer på hva som er så sjokkerende??
Jeg er en liten luring :) Og jeg kan vri rundt tunga mi alt!
Dette er fra første juledag. Mormor har strikka kjolen min - er den ikke nydelig?? Og her er Duddu, bestekompisen min også!
Ikke helt klar til å legge fra meg Duddu enda - jeg liker å gå rundt med ham i handa en stund etter at jeg har sovet litt :)
Daddy og jeg (og Duddu, så klart!)
Kjempeblid! :)
Det er kjempelett å klatre opp trapper nå som jeg kan å gå! Og se den fine bunadssølja jeg har på - den hadde mamma når hun var liten! :)
